Tullia d'Aragona om kentaurens underkropp: et forsvar for sansningen

Unn Irene Aasdalen

Tullia d'Aragona om kentaurens underkropp: et forsvar for sansningen

Unn Irene Aasdalen

Institut for Engelsk, Germansk og Romansk

Abstract

I den italienske renessansens 100-årige tradisjon for platonske kjærlighetsdialoger var de toneangivende stemmene høyrøstet mannlige. Som i modellverket fra antikken, Platons Symposium, var det fra begynnelsen rene herrelag som gjorde rede for kjærligheten. Den ideelle kjærlighet var en sak for menn, og menn alene, og sanselig kjærlighet var noe man burde holde seg fra. Disse synspunktene var det bred enighet om, inntil Tullia d’Aragona midt på 1500-tallet lanserte en nyfortolkning av Platon, som rettet den sokratiske ironi mot de samtidige platonistene. Tullia iscenesatte ubeskjedent seg selv som en personifisering av Fornuften, i en dialog hvor hun duellerte med Firenzes fremste filosof. Artikkelen handler om Tullia d’Aragona (ca. 1510-1556), og hennes forsvar for sansningen innenfor et tankesystem som idealiserte det åndelige og mannlige og stemplet det fysiske og kvinnelige som mindreverdig.
Udgivelsesdato: 2010

Originalsprog	Norsk
Tidsskrift	Arr. Idéhistorisk tidsskrift
Vol/bind	1
Sider (fra-til)	78-88
ISSN	0802-7005
Status	Udgivet - 2010

Emneord

Det Humanistiske Fakultet
Tullia d'Aragona (ca. 1510-1556)
sansning
Platon
mandlighed
kvindelighed

Citationsformater

@article{fcd8ae008f3d11df928f000ea68e967b,

title = "Tullia d'Aragona om kentaurens underkropp: et forsvar for sansningen",

abstract = "I den italienske renessansens 100-{\aa}rige tradisjon for platonske kj{\ae}rlighetsdialoger var de toneangivende stemmene h{\o}yr{\o}stet mannlige. Som i modellverket fra antikken, Platons Symposium, var det fra begynnelsen rene herrelag som gjorde rede for kj{\ae}rligheten. Den ideelle kj{\ae}rlighet var en sak for menn, og menn alene, og sanselig kj{\ae}rlighet var noe man burde holde seg fra. Disse synspunktene var det bred enighet om, inntil Tullia d{\textquoteright}Aragona midt p{\aa} 1500-tallet lanserte en nyfortolkning av Platon, som rettet den sokratiske ironi mot de samtidige platonistene. Tullia iscenesatte ubeskjedent seg selv som en personifisering av Fornuften, i en dialog hvor hun duellerte med Firenzes fremste filosof. Artikkelen handler om Tullia d{\textquoteright}Aragona (ca. 1510-1556), og hennes forsvar for sansningen innenfor et tankesystem som idealiserte det {\aa}ndelige og mannlige og stemplet det fysiske og kvinnelige som mindreverdig. Udgivelsesdato: 2010",

keywords = "Det Humanistiske Fakultet, Tullia d'Aragona (ca. 1510-1556), sansning, Platon, mandlighed, kvindelighed",

author = "Aasdalen, {Unn Irene}",

year = "2010",

language = "Norsk",

volume = "1",

pages = "78--88",

journal = "Arr",

issn = "0802-7005",

publisher = "Arr",

}

TY - JOUR

T1 - Tullia d'Aragona om kentaurens underkropp

T2 - et forsvar for sansningen

AU - Aasdalen, Unn Irene

PY - 2010

Y1 - 2010

N2 - I den italienske renessansens 100-årige tradisjon for platonske kjærlighetsdialoger var de toneangivende stemmene høyrøstet mannlige. Som i modellverket fra antikken, Platons Symposium, var det fra begynnelsen rene herrelag som gjorde rede for kjærligheten. Den ideelle kjærlighet var en sak for menn, og menn alene, og sanselig kjærlighet var noe man burde holde seg fra. Disse synspunktene var det bred enighet om, inntil Tullia d’Aragona midt på 1500-tallet lanserte en nyfortolkning av Platon, som rettet den sokratiske ironi mot de samtidige platonistene. Tullia iscenesatte ubeskjedent seg selv som en personifisering av Fornuften, i en dialog hvor hun duellerte med Firenzes fremste filosof. Artikkelen handler om Tullia d’Aragona (ca. 1510-1556), og hennes forsvar for sansningen innenfor et tankesystem som idealiserte det åndelige og mannlige og stemplet det fysiske og kvinnelige som mindreverdig. Udgivelsesdato: 2010

AB - I den italienske renessansens 100-årige tradisjon for platonske kjærlighetsdialoger var de toneangivende stemmene høyrøstet mannlige. Som i modellverket fra antikken, Platons Symposium, var det fra begynnelsen rene herrelag som gjorde rede for kjærligheten. Den ideelle kjærlighet var en sak for menn, og menn alene, og sanselig kjærlighet var noe man burde holde seg fra. Disse synspunktene var det bred enighet om, inntil Tullia d’Aragona midt på 1500-tallet lanserte en nyfortolkning av Platon, som rettet den sokratiske ironi mot de samtidige platonistene. Tullia iscenesatte ubeskjedent seg selv som en personifisering av Fornuften, i en dialog hvor hun duellerte med Firenzes fremste filosof. Artikkelen handler om Tullia d’Aragona (ca. 1510-1556), og hennes forsvar for sansningen innenfor et tankesystem som idealiserte det åndelige og mannlige og stemplet det fysiske og kvinnelige som mindreverdig. Udgivelsesdato: 2010

KW - Det Humanistiske Fakultet

KW - Tullia d'Aragona (ca. 1510-1556)

KW - sansning

KW - Platon

KW - mandlighed

KW - kvindelighed

M3 - Tidsskriftartikel

SN - 0802-7005

VL - 1

SP - 78

EP - 88

JO - Arr

JF - Arr

ER -